Drenering rundt huset: hva må fungere sammen?

Hva gjør de ulike delene?

Drenering er en sammenhengende vannvei rundt konstruksjonen. Røret er én del; veggen, massene og utløpet må fungere sammen. Et tiltak mot regnvann på overflaten er en annen oppgave enn å håndtere vann i grunnen.

Faglig bakgrunn: DiBK: TEK17 § 13-10 – fukt fra grunnen

Hva menes med drenering rundt et hus?

Ordet brukes ofte om hele jobben langs grunnmuren: utgraving, behandling av veggen, eventuell isolering, drenerende masser, drensledning og tilbakeføring. I et tilbud kan det samme ordet være brukt om en langt mindre leveranse. Be derfor om at firmaet navngir delene, ikke bare skriver «ny drenering».

TEK17 beskriver formålet som å lede bort sigevann og hindre fukt i konstruksjoner mot grunnen. Det er et funksjonskrav, ikke en ferdig oppskrift for alle eldre hus. Hvilke krav og løsninger som gjelder ditt tiltak må vurderes for bygningen.

Arbeidsfasene fra planlegging til tilbakeføring

Faglig bakgrunn: DiBK: TEK17 § 13-10 – fukt fra grunnen

Begynn med vannet du faktisk ser

En våt vegg etter langvarig regn, en dam ved nedløpet og vann fra kjellersluket er tre ulike observasjoner. De bør ikke samles til én ubestemt beskjed om «dårlig drenering». Tegn inn hvor hendelsene oppstår, og noter om de skjer samtidig. Et firma får da noe konkret å undersøke.

Sjekk også endringer: Har det kommet ny terrasse, større asfaltert flate eller nytt taknedløp siden problemet begynte? Slike opplysninger kan gi en nyttig sammenheng. Ikke dekk til fuktmerker før de er dokumentert hvis en undersøkelse er planlagt.

Vannets vei slutter ikke ved drensrøret

Be om en enkel skisse som viser hva drensledningen kobles til, og hvordan vannet kommer videre. «Vi kobler oss på eksisterende» er ikke tilstrekkelig hvis ingen har kontrollert hva ledningen er eller hvor den ender. En ukjent forbindelse skal være en avklaring i prosjektet.

Ta samme runde for takvann og vann på overflaten. En ny grøft langs huset bør ikke bli mottak for hele takets vannmengde. Spør hvordan løsningen fungerer når det regner mye, og hva som skjer hvis en del av systemet tetter seg.

Drensrør, kummer og et kontrollert utløp

Faglig bakgrunn: SINTEF: Utvendig fuktsikring

Avklar søknad og rettigheter for hele tiltaket

DiBK beskriver et unntak fra søknadsplikt for lokal drenering som ikke er tilknyttet overvanns- og avløpsnett. Dette skal ikke leses som at alt arbeid rundt grunnmuren er unntatt. Tilkobling, større terrenginngrep eller andre deler av prosjektet kan kreve egne avklaringer.

Vis kommunen hele det planlagte tiltaket hvis du er i tvil, og avtal hvem som følger opp. Bruk av naboens tomt til adkomst eller masser må avklares separat. En kommunal avklaring gir ikke i seg selv rett til å bruke andres areal.

Faglig bakgrunn: DiBK: Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse

Definer hele arbeidsområdet

Marker aktuelle vegger, men vis også vinduer, kjellertrapp, tilbygg, veranda, varmepumpe og utvendige ledninger. Et rett strekk på et kart kan inneholde flere kostbare overganger. Avklar hvilke konstruksjoner som må demonteres, hvem som gjør det og om de skal settes tilbake.

Tilbakeføringen bør beskrive sluttresultatet. «Grovplanert» er noe annet enn ferdig plen, rettet belegningsstein og gjenoppbygget trapp. Avklar også om en siste justering av terrenget skal gjøres senere, og hvem som følger den opp.

Når må andre tiltak vurderes?

Drenering er ikke et svar på alle kjellerproblemer. Hvis undersøkelsen peker mot lekkasje fra en installasjon, kondens eller fukt fra gulv og fundament, må tilbudet forklare hvilken del ny utvendig drenering kan påvirke. Resten bør stå som egne tiltak eller undersøkelser.

Særlig før innredning av kjeller trenger du en bredere plan enn et tørt veggbilde ved ferdigstillelse. Avklar bruken av rommet, eksisterende konstruksjoner og hva som må undersøkes før nye overflater lukkes. Det gjør rekkefølgen mellom utearbeid og innvendig arbeid tydelig.

Faglig bakgrunn: SINTEF: Råd for å bygge om kjeller til boareal

Kan problemet løses uten graving?

Det avhenger av fuktårsaken. Hvis vannet ledes inn fra et nedløp eller en feil i terrenget, må den vannveien undersøkes. Kondens krever en annen vurdering enn en svikt i drenssystemet. Et innvendig tiltak kan heller ikke antas å reparere et ukjent utvendig rør eller utløp.

SINTEFs undersøkelse av kjelleryttervegger fra 2011/2012 vurderte utvendig isolering, innvendig grunnmursplate og elektroosmose. Rapporten viste ulike bruksområder og usikkerheter. Den er ikke en generell godkjenning av dagens produkter. Dersom et firma tilbyr elektroosmose eller en annen løsning uten graving, be om dokumentasjon for fuktmekanismen i din mur og hvordan resultatet skal måles over tid.

Faglig bakgrunn: SINTEF: Undersøkelse av tre utbedringsmetoder for kjelleryttervegger (2011/2012)

Trenger hus uten kjeller og hytter drenering?

Fravær av kjeller betyr ikke at fukt fra grunnen er uaktuelt. Gulv på bakken og bygningsdeler i kontakt med terreng trenger også fuktbeskyttelse. DiBK beskriver at drensledning kan sløyfes der grunnen er selvdrenerende og vannet har uhindret vei til et lavere grunnvannsnivå. Dette må undersøkes; grus på overflaten er ikke tilstrekkelig dokumentasjon.

For en fritidsbolig må planen bygge på fundamenteringen: plate på mark, ringmur med kryperom eller kjeller gir forskjellige oppgaver. Beskriv også oppvarming, bruksperioder og hvem som kan føre tilsyn. En hytte som står tom deler av året trenger et avtalt driftsopplegg hvis løsningen avhenger av pumpe eller annet utstyr. Bygningens navn erstatter ikke undersøkelsen av vannvei og konstruksjon.

Faglig bakgrunn: DiBK: TEK17 § 13-10 – fukt fra grunnen